Betong og støpejern langs Akerselva

Akerselva ved Brekke Kraftstasjon. Foto: Bjoertvedt

Fra Maridalsvannet til Bjørvika renner en elv som skiller Oslos øst- og vestkant. I århundrer har den blitt brukt av mennesker til alt fra drikkevann og industri, til lakseelv og friluftsområde. Elva kommer fra det samme vannet som alle Oslos innbyggere drikker, og møter Oslofjorden i Bjørvika, der noe av den mest intensive byutviklingen pågår.

Akerselva er hjem og matforråd for over 200 plantearter, 106 fuglearter og et knippe pattedyr som rev, grevling, mink og bever. Elva strekker seg fra skogkledde åser i Maridalen, forbi næringsområder i Nydalen, ned langs Torshov og Grünerløkka, og deretter forbi Grønland og Bjørvika. Langs hele elva har mennesker benyttet betong og støpejern for å kunne bruke Akerselvas fordeler på best mulig måte.

Akerselva nedenfor Grünerløkka
Akerselva nedenfor Grünerløkka. Foto Øyvind Holmstad

Betong fra Oset til Nydalen

Oset vannbehandlingsanlegg er der Maridalsvannet renses og gjøres om til drikkevann for hovedstadens innbyggere. Her er betong brukt flittig for å bygge kanaler og bassenger i to 150 meter lange haller, som er 27 meter brede og 16 meter høye. Betong er et ideelt materiale i konstruksjoner som skal være i kontakt med vann, og her gir betongen oss et viktig bidrag for at Oslo skal leve og vokse.

Betongdemningen ved Nydalsdammen er et vakkert skue som er opplyst for turgåere om kvelden. Litt lenger ned går Ring 3 over Akerselva via en massiv betongbro, hvor mange mennesker reiser hver dag for å komme seg til og fra jobb. Noen hundre meter nedenfor finner vi Nydalen, et område som tidligere var reservert industrien. I dag er det fullt av næringslokaler og leiligheter. Her finner vi en badeplass i betong, hvor lokalbefolkningen nyter varme sommerdager, og noen ildsjeler isbader om vinteren.

Broer i betong og støpejern

Hele 50 broer krysser Akerselva fra Oset og ned til Bjørvika, og mange av dem er i betong og støpejern. Mellom Bjølsen og Sandaker finner vi Jerusalem bro, en gang- og sykkelvei som sto ferdig i 2011 og som benyttes flittig av lokalbefolkningen. Broa er et imponerende skue med sine 124 lengdemeter og sitt 32 meter høye betongtårn, som lyser i blått og lilla om kvelden.

Nedenfor Bentsebrua på Torshov finner man noe annet med en veldig interessant historie; Christianias første vannledning. På 1600-tallet ble det bygget vannledning fra der Vøyenbrua går i dag, og ned til Akershus festning. Vannrørene var den gang laget av uthulte tømmerstokker, som var bundet sammen av smijernsringer som ble kalt bøssinger. På 1800-tallet ble trerørene byttet ut med rør av støpejern.

Nedre Vøyenfossen ved Sagene Skole og Hønse-Lovisas hus er et vakkert syn, hvor naturkreftene møter menneskenes byggverk på en måte som har fanget mange fotografers oppmerksomhet. Rundt trebroa fra Hønse-Lovisas hus kan man se rester av industrien i støpejernsform rett over fossen.

Akerselva langs Vaterlandsparken. Foto: Helge Høifødt
Akerselva langs Vaterlandsparken. Foto: Helge Høifødt

«100 mand kan ieg bære»

Der elva renner langs Grünerløkka finner vi betongbroa fra Kunsthøgskolen over Akerselva, og jernkjedebroa Aamodt bru. Sistnevnte ble flyttet fra Drammenselva til Akerselva og bærer den kjente inskripsjonen «100 mand kan ieg bære, men svigter under taktfast marsch».

Hausmanns bru på Grønland er en flott støpejernsbro som ble bygget i 1892, og ombygget i 1982 for å doble bredden. Da valgte man å beholde det gamle rekkverket og kopierte detaljer fra støpejernskonstruksjonen.

Når du når bunnen av Akerselva befinner du deg i Oslo sentrum, hvor betongen er en selvsagt del av de nye nærings- og boligområdene i Bjørvika. Der møter vakre Akerselva endelig havet i Oslofjorden.

Les også om asfaltens historie og historien til portlandsement.