7 ting du ikke visste man kunne bruke betong til

Høye bygninger i betong ble sett på som svært dristig, for ikke å si idiotisk, før 1903. Både ingeniører og folkeopinionen trodde at bygg i betong ville blåse over ende, eller falle sammen under sin egen vekt om de ble høye nok. Dette ble motbevist av verdens første skyskraper i armert betong, «The Ingalls Building». Den 16 etasjer høye skyskraperen fikk navnet sitt etter investoren, Melville E. Ingalls. Ingalls og ingeniøren Henry N. Hooper brukte to år å overbevise myndighetene om at det ville fungere å bruke armert betong. Det ryktes at en journalist holdt seg våken hele natten etter at bygget stod klart, for å være den første til å rapportere at bygget knakk sammen. Til informasjon står «The Ingalls Building» fremdeles den dag i dag.

Visste du at man bruker betong for å lage flytebrygger?I dag brukes betong overalt i moderne, urbane samfunn. Her har vi samlet en liten oversikt over syv andre ting du kanskje ikke visste at man brukte betong til.

Flytebrygger

Flytebrygger i betong er svært populære, og regnes som bryggers «Rolls-Royce». Betongflytebrygger ligger solid i vannet til tross for sjø og båttrafikk, og har lang levetid. Betong er et bedre alternativ enn tre, da det ikke blir påvirket av vær og sjø over tid. Flytebrygger i betong tåler is, og kan ligge ute hele året.

Betong som varmekilde

Betong har termiske egenskaper, og absorberer overskuddsvarme fra mennesker, lamper, maskiner og varmekilder i løpet av dagen. Når temperaturen synker, som for eksempel om natten, avgir betongen varme. Dette fører til en jevnere temperatur gjennom døgnet, og kan gjøre at behovet for kjøle- og varmesystem reduseres med opptil 40 %.

Visste du at betong kan brukes til å kalke dyrkbar mark?Kalke jord og dyrkbar mark

Betongslam fra vasking av betongbil og blandeutstyr har lenge vært en utfordring for betongbransjen. Men med enkle grep kan betongslammet gå fra et restprodukt, til et verdifullt jordforbedringsmiddel. Slammet består av de faste partiklene som legger seg nederst i sedimenteringsanlegget, hovedsakelig sementpartikler og finpartikler fra sand og stein. Slammet har høy pH-verdi, og inneholder mye kalk fra sementen, og gir ifølge et forskningsprosjekt fra Norsk Institutt for Bioøkonomi, lik eller bedre kalkvirkning enn vanlig kalk man kan kjøpe i butikken.

Bassengkanter

Selv om det ikke finnes så mange bassenger rundt omkring i private hjem i Norges land, er det flere gode grunner til å bruke betong for å støpe bassengkanter, både ute og inne. Våte fliser og gulvbelegg kan være livsfarlige, og ved å bruke betong med litt grov tekstur, får du et underlag man ikke sklir på. I tillegg er betong vedlikeholdsfritt, og kan utmerket vaskes med en vannslange.  

Rensing av forurenset vann fra biltrafikk

Permeabel betong er betong med høy vanngjennomtrengelighet. Overflatevann kan dreneres gjennom betongen, og har blitt populært som overflatevannshåndtering i urbane strøk. Permeabel betong kan derfor avlaste det kommunale avløpssystemet i kraftig regn. I tillegg kan det fungere som et filter, og rense forurenset vann fra biltrafikk, fordi tungmetaller, hydrokarboner og spillolje tas opp i strukturen i betongen. Vannet som til slutt renner ut sjøer og grunnvann, vil derfor være renere.

Bordplater og kjøkkenbenker

Kjøkkenbenker og bordplater støpt i betong gir et røft og rustikt utseende, og tåler alt. Glem gryteunderlag, og sett varme kjeler rett på bordet eller benken. Betongen tåler varme, vannsøl og tøff behandling. Skal du lage et utekjøkken egner betong seg svært godt som materiale, da det tåler all slags vær.

Utbygging på månen (!)

Forskere fra Høgskolen i Østfold, avdeling for ingeniørfag, skal utvikle betong som kan brukes til en planlagt utbygging på månen. Dersom de lykkes, skal «månebetongen» brukes til å lage bygninger og landingsplattformer. Målet med prosjektet er å finne frem til hvilken sement som egner seg for byggeprosjekter på månen. Sementen bør kunne lages av ressurser tilgjengelige på månen, slik at man slipper å frakte materialer helt fra jorden. Betongen skal kunne benyttes ved 3D-printing, og må tåle det tøffe klimaet med høye nivåer av radioaktiv stråling, vakuum, mikrometeoritter og store svingninger i temperatur.

På høgskolens nettsider kan du lese mer om prosjektet.