Historien om Y-blokka

Foto: Helge Høifødt   

Regjeringens beslutning om å rive Y-blokka har bidratt til økt oppmerksomhet og interesse rundt bygget. Motstandere har arrangert folkeaksjoner og demonstrasjonstog mot rivingen.

Men hva vet vi egentlig om Y-blokka? For mange ble ikke bygget satt på kartet før 22. juli, men bygget som stod klart i 1970 blir omtalt som et av de viktigste symbolbyggene for den moderne norske velferdsstaten etter krigen.

Det ble bygget for fullt i Norge etter 1940. I løpet av en 30 års periode ble det bygget sykehus, kirker, demninger, broer, tunneler, boliger, kontorer, oljeplattformer og regjeringsbygg. Norge var i rivende utvikling, og en velferdsstat skulle bygges. Dette skapte rom for nytenkning, nye metoder og nye teknikker – rett og slett en revolusjon for norsk byggeindustri.

Y-blokka i 1969. Foto: Teigens Fotoatelier

En pioner innen norsk modernisme

Erling Viksjø er arkitekten bak Y-blokka. Viksjø betraktes som en av de fremste arkitektene innen norsk modernisme, og Høyblokka i regjeringskvartalet regnes som hans viktigste verk.

Trønderen Viksjø ble født i 1910, og gikk bort i 1971. Han studerte ved Norges tekniske høgskole, og jobbet senere hos arkitekt Ove Bang. Hans arkitektkontor var blant de fremste innen funksjonalismen i Norge.

I 1939 skulle det bygges nytt regjeringsbygg. Prosjektet ble kalt «Vestibyle» og skulle være en høyblokk på 12 etasjer. Viksjø var en av fire som vant arkitektkonkurransen. Som følge av andre verdenskrig ble prosjektet skrinlagt. Viksjø satt i Grini fangeleir fra 20. april 1944 og frem til krigen var over.

Etter krigen skulle byggingen i gang igjen. En komité valgte ut Viksjøs tegninger, og han vant oppdraget. Han startet eget arkitektkontor, og regjeringsbygget skulle bli hans første store oppdrag. Høyblokka ble oppført mellom 1955 og 1958, og fikk et påbygg i 1990.

Y-blokka var en del av de opprinnelige tegningene, men stod klart først i 1970.

Einar Viksjøs naturbetong

Viksjø tok patent på naturbetong i 1955. Betongen var en kombinasjon av naturstein og kunstneriske motiver sandblåst inn i overflaten, nærmere bestemt tilslag av rundslipt elvegrus, som blir frilagt ved sandblåsing etter herdingstid. I regjeringsbyggene ble dette benyttet i alle synlige overflater, og som et kunstnerisk uttrykksmiddel i gavlene, på veggene i trapperommene og i vestibylen.

Viksjø samarbeidet med en rekke kjente kunstnere for å få på plass motivene i betongen. Blant annet leverte Pablo Picasso sammen med den norske kunstneren Carl Nesjar over en 15 års periode tegninger til dekor både i høyblokka og Y-blokka. Picasso leverte til sammen fem skisser som ble brukt i byggene. Det mest kjente, «Fiskerne», peker ut mot Akersgata.

Fiskerne. Foto: GAD

Arkitektonisk disharmoni som skjærer i øynene

Y-blokka har fått navnet sitt fra sin spesielle utforming. Fra lufta ser bygget ut som bokstaven «Y». Bygningen fikk formen sin for å gjøre plass til to adskilte plasser foran Deichmanske bibliotek og Trefoldighetskirken. To bygninger som Viksjø selv mente skapte en «arkitektonisk disharmoni som skjærer i øynene».

Den tolv etasjer høye høyblokka var noe helt nytt i sin tid. Sjeldent hadde man bygget så høyt. Viksjøs mål med Y-blokka var at den skulle være det balanserende elementet som knytter Høyblokka med bakken. Y-blokkas oppgave var å tilpasse seg kompleksiteten i kvartalet. Y-blokka bandt nivåforskjellene sammen.

Y-blokka som skulle vernes

I 2011, før terrorangrepet 22. juli, ble det foreslått at Y-blokka skulle vernes. Bygget var under vurdering, men riksantikvaren rakk ikke å fatte vedtak før bomben gikk av, og åtte mennesker mistet livet. Alle byggets vinduer forsvant i smellet.

Rivingen av den ikoniske bygningen skaper engasjement

I mai 2014 besluttet regjeringen at Høyblokka skulle få stå, men Y-blokka må bort.

– Y-blokka rives. Det handler om sikkerhet. Det er vanskelig å sikre Y-blokka på en god måte. Den gir også en dårlig utnyttelse av tomtearealene. Vi ønsker et mest mulig grønt og åpent regjeringskvartal, og det er vanskelig å få til dersom vi beholder Y-blokka, uttalte daværende kommunalminister Jan Tore Sanner i Høyre.

Men Riksantikvaren er klar: Y-blokka har høy nasjonal verdi og bør bevares.

– Vårt klare råd er å bevare bygningene og gi dem en ny bruk. Høyblokka og Y-blokkas hovedkonstruksjon og kunst er ikke skadet etter terrorangrepet. Det er sannsynlig at det samfunnsøkonomisk vil lønne seg å bevare Høyblokka og Y-blokka fremfor å rive og bygge nytt, sa riksantikvar Jørn Holme i 2013.

I dag, snart 5 år etter beslutningen om riving står Y-blokka fortsatt. Søknaden er til behandling hos Plan- og bygningsetaten i Oslo.

Det arrangeres folkeaksjoner, og mange norske arkitekter fortviler. Motstanderne får også internasjonal støtte.

Hva Y-blokkas fremtid blir, kan vi ikke vite. Men det vi vet er at både bygget og arkitekten Erling Viksjø for alltid vil være en del av Norges arkitektoniske historie.