Betong er blant verdens mest utbredte som byggematerialer, og finnes både i fasader, fundamentering og bæresystemer. I praksis består alle norske bygg av betong i større eller mindre grad.
Betong kan fremstilles etter en rekke ulike resepter som tilpasses krav til styrke, bestandighet, anvendelsesområde, miljø og ønske om formbarhet. Dette gir oss en rekke ulike typer betong, beregnet på ulike bruksområder. I denne artikkelen forteller vi deg om noen av de ulike typene betong.
Trenger du en oppfriskning på betongbegrepene? Se vårt «Betong-leksikon» her.
En rekke ulike typer betong
Betong består av vann, sement, tilslag og tilsetninger. Tilslag er et samleord for sand, pukk og stein. Avhengig av resept, får vi en rekke ulike typer betong:
Normalbetong
Normalbetong er betong med en tetthet på mellom 2000 kg/m³ og 2600 kg/m³. Dette er den vanligste typen betong, og den de fleste kjenner til. Den selges både til private og profesjonelle, og kan brukes til alt fra hobbyprosjekter, gulv, og støttemurer til broer og tunneler.
Tungbetong
Tungbetong har en tetthet på over 2600 kg/m³. Det lages ved å bruke tungt tilslag som barytt og magnetitt, og tettheten kan bli opptil 5600 kg/m³, som er det dobbelte av normalbetong. Tungbetong brukes sjeldent, men bruksområder kan være ballast på skip og motvekt på kraner.
Undervannsbetong
Undervannsbetong brukes når det skal støpes i eller under vann. Den tilsettes spesielle tilsetningsstoffer for å hindre at sementmørtelen vaskes vekk.
Sprøytebetong
Sprøytebetong er betong som sprøytes på en overflate ved hjelp av trykkluft. Den brukes vanligvis på gammel herdet betong eller på fjell som fjellsikring. I munnstykket på sprøyten tilsettes akselerator for at betongen skal stivne raskt. Man kan både tørr- og våtsprøyte. Forskjellen er at når man tørrsprøyter blir de tørre stoffene, sement og tilslag, tilsatt vann i munnstykket på sprøyten. Når man benytter våtsprøyting er betongen ferdigblandet.
Armert betong
Armert betong får man når man legger inn stenger av stål i forskalingen. Dette gjør at betongen tåler strekkrefter. Under armert betong finner vi tre ulike typer armering:
- Slakkarmering: Kamstål, armeringsnett og gitterdragerestål som støpes inn i betongkonstruksjoner slik de er.
- Spennarmering: Stenger, tråd eller tau som strekkes og spennes opp enten før eller etter at de er plassert i betongen.
- Fiberarmering: Tråd- eller stangformede armeringsfibre som blandes inn i betongen.
Les også: 7 ting du ikke visste om armert betong.
Skumbetong
Skumbetong har en tetthet på mellom 300 og 2100 kg/m³ og har en lettflytende konsistens. Skumbetong lages av sementpasta og et fint tilslag som er tilført luftporer i form av skum. Den skal bestå av minst 20 % luftvolum, og kalles også porebetong og porøsbetong. Skumbetong ble patentert som et isolasjonsmateriale i 1923, og brukes i dag også som avrettingsmasse, stabilisering av veiunderlag, takisolering og til blokker og paneler som kledning.
Selvkomprimerende betong
Selvkomprimerende betong forkortes oftest med SKB. Det er en betong med svært gode flyteegenskaper, og er tilsatt superplastiserende tilsetningsstoffer. At den har gode flyteegenskaper betyr at den flyter lettere ut, og fyller formen bedre enn vanlig betong. Dette letter for støpearbeidet.
Jordfuktig betong
Jordfuktig betong er ikke godkjent som konstruksjonsbetong etter norske standarder, men brukes ofte av privatpersoner til blant annet til setting av kantstein og takstøp. Den er så tørr at den ikke flyter, som gjør at du kan banke inn kantsteinene som du ønsker. I gamle dager blandet man de tørre elementene i betongen, og lot regnet gjøre resten av jobben
Vil du lese mer om betong?