Asfaltens historie

Asfalten dominerer norske veier, og har blitt brukt som veibyggingsmateriale i minst 2500 år. Asfalt brukes i dag som en fellesbetegnelse på blandinger av steinmaterialer og et bindemiddel. Bitumen er bindemiddelet som brukes mest, og har samme effekt som lim ved oppvarming. Ordet bitumen kommer fra latin og betyr jordbek.

Selv om de fleste av oss tråkker rundt på asfalt dagen lang, er det få som kjenner asfaltens historie. Visste du for eksempel at asfalt er nevnt i Bibelen? Og at egypterne brukte det til balsamering? I denne artikkelen gir vi deg asfaltens historie.

Første kjente bruken av bitumen

Den første kjente bruken av bitum var rundt 3500 år f.Kr. Stoffet ble brukt til å tette båter, og i Bibelen står det nevnt at både Noahs ark og sivkurven Moses ble satt ut på Nilen i var tettet med naturasfalt.

Asfalt på motorvei

Egypterne brukte lintøy dyppet i flytende bitumen for å gjøre faraoer om til mumier fra ca. 2500 f.Kr.

I Indusdalen, en bred elvedal ved grensen mellom Pakistan og India, står det fortsatt et vannbasseng fra rundt 3000 år f.Kr. Bassenget er murt av stein og asfalt er brukt som mørtel. Andre funn fra samme tid beviser at asfalt var et populært bygningsmateriale på den tiden. Også Inkafolket i Peru brukte teglstein med asfalt som mørtel og vanntetting i mange av sine praktverk.

Den første «oppskriften» på asfalt er funnet i Babylon, risset inn på en steinbauta. Dette var oppskriften på ulike formler som kunne brukes til å bygge veier, dammer og andre konstruksjoner.

Den kommersielle utnyttelsen av asfalt

I 1595 oppdaget en engelsk pirat og handelsreisende en asfaltsjø i Trinidad. Han fant ut at stoffet egnet seg til å tette skip, og asfalten selges den dag i dag under navnet «Trinidad Epré».

Asfalt i Norge

Asfalten kom til Norge før 1. verdenskrig . Det var støpeasfalt som ble brukt som gulv i bryggerier og meierier. Melkesyren i produktene ødela nemlig de tradisjonelle gulvbeleggene laget av kalk og sement. De første asfaltblandeverkene dukket opp like etter 1930. Etter 2. verdenskrig skulle det bygges veier i Norge, og mange byer fikk asfalterte gater. Når bilimporten startet i Norge i 1960 ble det betydelig mer trafikk på veiene, og veibyggingen startet for alvor.

I 1960 var det 50.383 kilometer med offentlig vei i Norge, i 2010 var det totalt 93.347 kilometer.

Hvordan produseres asfalt?

Oslos gater Asfalt består av 9495 % steinmaterialer og 56 % bituminøst bindemiddel.

Asfalt kan produseres både varmt og kaldt. Ved varm produksjon blir steinmaterialene tørket, varmet opp og deretter blandet med varmt, bituminøst bindemiddel. Bindemiddelet avgjør hvor høy temperatur som skal brukes, alt fra 120180 grader.

Ved kald produksjon varmes ikke steinmaterialene opp, men bindemiddelet gjøres flytende ved å emulgere det med vann. Man bruker tyntflytende bindemiddel som bitumenemulsjon, skumbitumen og bitumenløsning. Man tilfører også egnede tilsetningsstoffer for å oppnå binding og heft til det kalde og fuktige steinmaterialet.

Deretter kjøres asfalten dit den skal, legges ut med en asfaltutlegger og gjøres kompakt med en valser.

Når asfalten skal fjernes eller byttes ut, rives den opp i flak. Deretter kjøres den til et asfaltverk der den varmes opp, og resirkuleres slik at den kan brukes til ny asfalt.