Atlanterhavsveien – Norges vakreste vei i betong
Foto: Jørgen Vik
Foto: Jørgen Vik

Atlanterhavsveien har vunnet prisen Århundrets Byggverk i Norge, og er kåret til verdens vakreste bilreise av avisen Guardian. Den er også en av 18 utvalgte strekninger i Norge som har offisiell status som nasjonal turistvei. Det betyr at det investeres ekstra for å få en infrastruktur som passer turistnæringen, som forsterkes med kunst og arkitektur på tilrettelagte utkikkspunkter og rasteplasser. Atlanterhavsveien består av åtte broer på til sammen 891 meter, og går over både holmer og skjær.

Visste du at… Betongen i broene gjorde det mulig å variere spennlengde tilpasset grunnforholdene? Samtidig var betongen et varig og estetisk materiale som blandet seg vakkert inn i naturen.

Motstanden var stor da Atlanterhavsveien skulle bygges

Byggingen av Atlanterhavsveien startet 1. august 1983. Men veien dit var ikke lett. Både fylkestinget, naturvernere og Statens vegvesen var skeptiske. Da forslaget ble fremmet i fylkesutvalget, ble det vedtatt med bare én stemme overvekt. Også lokalt var det liten interesse, og det var stor skepsis mot å tegne seg aksjer i prosjektet.

Veien skulle være delvis bompengefinansiert, bompenger skulle stå for 25 % av summen. Frykten for at det ville være for liten trafikk, og at det ikke ville være nok penger til å lønne folk i bomstasjonen var stor.

Selv da vedtaket om byggingen gikk gjennom, var Statens vegvesen skeptiske.

Visste du at… I dag passerer 1770 biler Atlanterhavsveien hver eneste dag, og bompengefinansieringen ble nedbetalt fem år før tiden.

Atlanterhavsveien

Åtte kilometer sikksakk-vei

Veistrekket som ble bygget i 1989 var på litt over åtte kilometer, og har senere blitt utvidet til å også dekke strekningen mellom Bud i Fræna og Kårvåg. På veistrekningen møtes natur og moderne ingeniørkunst, og gir en helt spesiell kjøreopplevelse.

Visste du at… veiarbeiderne på Atlanterhavsveien opplevde tolv orkaner under byggingen?

Utfordringer med havsnære bro- og veianlegg

Strekningen er værbitt, og du kan oppleve både varme sommerdager og harde vinterstormer. Den største utfordringen for havsnære bro- og veianlegg er det salte sjøvannet strekningen omkranses av. Det er Statens vegvesen som drifter strekningen, og deres viktigste jobb er å hindre saltinntrengning i betongen, og korrosjon på armeringen.

Det er ikke bare under stormer det piskes salt inn i betongen. Det skjer også på varme sommerdager når betongen varmes opp og kjøles ned, samtidig som sjøen er varm. Da oppstår det kondens under brudekket. Dette løses med forskalingsplater, mellom bjelkene.

I tillegg til saltvannsinntregningen er noen av broene utsatt for enorme belastninger under vinterstormene. Særlig Hulevågen broer, som består av tre broer på til sammen 293 meter. Der hamrer sjøen løs på konstruksjoner hele vinteren.

Visste du at… Byggingen av Atlanterhavsveien kostet 122 millioner i 1989? Det tilsvarer omtrent 228 millioner i dag.

Video fra byggingen av Storeseisundbroa

Den lengste av broene, Storseisundbrua er kanskje den folk flest kjenner igjen fra fotografier og bilreklamer. Broen er en fritt-frembyggbro i betong med tre spenn. Det lengste spennet er på 130 meter. Broens totale lengde er 260 meter og med en seilingshøyde på 23 meter.

Det finnes få bilder og filmer fra byggingen av Atlanterhavsveien, men her ser man en sjelden film som viser den mest kjente broen, Storseisundbrua, som her er halvferdig.