Krig har vært en realitet for mennesker i lang tid, og krigføring har gjort det nødvendig å skape forsterkede oppholdsrom som kan verne folk mot bomber, granater og kuleregn. Mange materialer er blitt brukt, og brukes fremdeles for å bygge de beskyttende byggverkene, men det er det materialet som kan formes til hva som helst, som herder under vann og som kan stå imot trykket fra omgivelsene, som har blitt brukt mest; betong.

«Pillbox» fra andre verdenskrig i Gotham, England. Foto: John Beniston
«Pillbox» fra andre verdenskrig i Gotham, England. Foto: John Beniston

På grensen til krig

I 1870 utkjempet Frankrike og flere tyske stater under ledelse av Preussen en krig som endte med tysk seier og samlingen av Tyskland. Etter dette begynte man å bygge militære forsvarsverker i betong langs hele grensen, på begge sider. De fleste byggverkene var fremdeles på bakkenivå, men første verdenskrig endret det seg.

Under første verdenskrig ble det klart at dersom man virkelig ville være trygg og unngå kuler og granater, så måtte man i hvert fall delvis være under bakkenivå. I løpet av krigen ble det bygget betongkonstruksjoner i skyttergraver, sykehus av betong delvis skjult under jorden og såkalte “pillboxes”, skytterstillinger av betong. Mange av disse kan man se i de belgiske skoger den dag i dag.

Regler for bunkere

Tyskland tapte første verdenskrig, men Frankrike fryktet likevel at deres motstander ville angripe igjen. De fryktet også at de kom til å måtte kjempe mot dem alene i neste krig. Franskmennenes løsning var å bygge det som ble kalt Maginotlinjen. Maginotlinjen var et nettverk av bunkere og festninger som dekket hele den tysk-franske grensen, og som skulle sakke et tysk angrep lenge nok til at Frankrike kunne få hjelp.

Maginotlinjen i Alsace, Frankrike
Et av betongbyggene i Maginotlinjen i Alsace, Frankrike. Foto: Traroth

Etter at Adolf Hitler kom til makten og begynte å ruste opp Tysklands militære, utviklet tyskerne et regelverk for standardiseringer av bunkere og forsvarsverker; Regelbau. Dette sikret at tyskerne lett kunne sette opp bunkere etter forhåndsdefinerte mål og med forhåndsdefinerte materialer, hvor enn de måtte føle for det. Resultatet ble et Europa fylt av bunkere, noe man lett kan se i Norge, som var en del av Hitlers beskyttelse mot angrep fra vest; Atlanterhavsvollen. Langs hele den norske kysten kan man fortsatt utforske tyske bunkere som ble bygget i betong. Krigen er lenge forbi, men betongen består.

Kald betong, kald krig

Etter andre verdenskrig tok det ikke lang tid før USA og Sovjetunionen sto på hver sin side av det som ville bli den 40 år lange kalde krigen. I løpet av denne tiden kriget stormaktene aldri direkte med hverandre, men gjennom hele perioden fryktet man på begge sider tredje verdenskrig og i verste fall atomkrig. I Norge kom kravet om at alle større bygg skulle bygges med tilfluktsrom, et krav som ble stående helt til 1998.

Fra 1950 og utover ble det bygget betongbunkere i enormt antall. De involverte nasjonene bygget mengder som skulle forsvare både militære og sivilbefolkning mot angrep. I USA var det ikke uvanlig at privatpersoner fikk bygget egne bunkere i hagen for å gjemme seg i under eventuelle angrep. I Albania bestemte diktatoren Enver Hoxha at det skulle bygges bunkere over hele landet, og totalt fikk han bygget rundt 170.000 av dem.

Atombunkere ble et eget begrep. Her ble mange ulike materialer benyttet, også betong. Man kom fram til at et lag på minst 6 cm betong måtte til for å beskytte mot strålingen som kom etter et atomangrep.

Bunkere for eventyrlystne og som turistdestinasjon

Heldigvis ble det ingen atomkrig, men bunkerne står der den dag i dag, og mange skuelystne personer har sine oppdagelsesferder i disse. De solide betongbyggverkene har foreløpig bestått tidens prøvelser, selv om de fleste av dem er uten vedlikehold og utsatt for elementene. Betongen har nok en gang bevist sine solide kvaliteter, noe vi også tror den vil gjøre i årene som kommer!

Vil du lære deg mer om betong? Les betongens-ABC her.