Betong er i dag verdens desidert viktigste byggemateriale. Betong brukes mer enn noe annet menneskeskapt materiale, og det anslås at det brukes dobbelt så mye betong som andre byggematerialer til sammen.

 

Men hvor kommer egentlig betongen fra? Hva gjør betong til et så populært materiale, den dag i dag? Dette skal vi forsøke å komme til bunns i, i denne artikkelen.

Betong spores tilbake til 5600 år f.Kr.

Det eldste funnet av sementlignende bindemiddel ble funnet i et hyttegulv ved elven Donau. Det anslås at det stammer fra 5600 år f.Kr. Gulvet er 25 centimeter tykt, og er laget av kalksement.

Pyramidene er laget av betonglignende materialer

Pyramidene i Egypt ble laget 3000 år f. Kr. De blandet blant annet gjørme og halm for å lage murstein, og gips og kalk for å lage mørtel.

Betong i romertiden

Det engelske ordet for betong, concrete, kommer fra det latinske ordet concretus, som betyr blandet eller grodd sammen.

Rundt 300 år f.Kr begynte romerne å bruke betong som ligner bemerkelsesverdig mye på den betongen vi bruker i dag. Betongen ble laget med kalk og pozzolan som bindemiddel, og ble det viktigste bygningsmaterialet i de romerske bygningene. Betongen gjorde det mulig å bygge i monumentale størrelser.

Det finnes et pulver, Genus pulveris – som av natur lager fantastiske ting

Vitruvius, en romersk ingeniør, født ca. 80–70 f.Kr beskriver datidens betong slik:

«Det finnes et pulver – Genus pulveris – som av natur lager fantastiske ting. Når det blandes med kalk og stein, og tilsettes vann, vil det herde og bli solid. Det gir ikke bare vanlige bygninger stor styrke, men også murer som bygges i havet blir så sterke at selv ikke bølger og strøm klarer å ødelegge dem.»

Mange av Romerrikets arkitektoniske underverk som Pantheon og Colosseum ble bygget i betong. Kuppelen på Pantheon er verdens største kuppel laget i betong som ikke er armert.

Alle veier fører til Rom

Betong ble brukt i byggingen av de brolagte og holdbare romerske veiene. Disse var i bruk tusen år etter Romerrikets fall.

Betong ble hyppig brukt i Romerriket

Byggingen av veinettet bidro til Romas makt og innflytelse. Det ble opprinnelig bygget for hæren, men utviklet seg til å bli handelsveier. Dette er bakgrunnen for uttrykket «alle veier fører til Rom».

Romerrikets storhetstid varte fra rundt år 200 e.Kr, og frem til ca 400 da riket ble delt og vestdelen falt sammen.

Da Romerriket forsvant døde bruken ut

Romerne tok med seg kunnskapen om betong ut i Europa, men da Romerriket kollapset, forsvant også kunnskapen og bruken av betong.

Den dukket imidlertid opp igjen flere steder i Europa, blant annet i en kirke i Storbritannia og i en statue i Salzburg på 1100-tallet.

Betongen kom tilbake

På slutten av 1300-tallet begynte man å bruke betong igjen. Da var det den katolske kirken som stod bak bruken. I Skandinavia er den første kjente betongbruken fra Sverige og Göta Kanal i 1718.

I Norge er den eldste betongkonstruksjonen Farrisdammen i Larvik, og stammer fra 1764.

Patent på Portlandssement

I 1824 tok den engelske mureren Joseph Aspdin patent på et produkt han kalte Portlandsement. Sementen lignet på en steintype man fant i Portland, og fikk dermed sitt navn. Kvaliteten ble kraftig forbedret og ble blant annet brukt under byggingen av Themsen-tunnelen. Dette til tross for at Portlandsement kostet det dobbelte av romersk sement.

Betong i Norge

I 1888 startet sementindustrien i Norge for alvor. Christiania Cement Aktiebolag ble grunnlagt av svenske og tyske forretningsmenn, og åpnet den første sementfabrikken i Norge. Fabrikken lå i Slemmestad og startet produksjon i 1890.

Etter noen trange år med flere konkurser overtok A/S Christiania Portland Cementfabrikk i 1892. Frem til første verdenskrig var de alene om å produsere sement i Norge. Tre nye fabrikker kom til mellom 1916 og 1918. Fabrikken på Slemmestad ble nedlagt i 1989.

Armeringen kom

Christiania Spigerverk startet i 1928 å produsere armering. Frem til da hadde man importert armeringen som ble brukt. Norsk Jernverk i Mo i Rana begynte med produksjon av armeringsstenger i 1950, og var da den eneste norske produsenten etter at Christiania Spigerverk ble nedlagt i 1988.

Byggingen av Norsk Jernverk ble vedtatt av Stortinget 10. juli 1946, for å gjøre Norge selvforsynt med stål og samtidig bidra til å styrke landsdelen Nord-Norge.

betongbåten kjell
Verdens eldste betongbåt heter Kjell, og ble bygget i 1917. Foto: Mahlum

Norges største betongbygning

I forbindelse med opprustningen av det norske Forsvaret i tiden før 1905, ble det bygget en rekke moniermagasin. Moniermagasin er ammunisjonsbunkere med hvelvet murkonstruksjon i lettarmert betong.

Det største anlegget ble bygget i tilknytning til Høytorp fort utenfor Mysen, som ble landets største betongbygning da det sto ferdig i 1915.

Ingen visste hvordan de skulle beregne betong

De første årene etter 1900 var ikke betong særlig populært. Jernbanen, som var en av Norges største byggherrer aksepterte ikke armert betong, som het jernbetong på den tiden. Bygningsvesenet ville heller ikke gi tillatelse til å bygge med betong, da ingen visste hvordan man skulle beregne betong.

Etterhvert som utviklingen og industrien ekspanderte, ble det større behov for kraft. Utbyggingen av vannkraftverkene utover på 1900-tallet åpnet opp for et stort marked for betong. Det var spesielt industribyggere og kraftutbyggere som tidlig så mulighetene til denne nye byggemetoden.

Europas største helstøpte betongbygg

Oslo Havnelager ble oppført mellom 1916 og 1920. Bygget var lenge Europas største helstøpte betongbygg, og var så solid at fjerde etasje ble brukt som tilfluktsrom under andre verdenskrig. I 1965 fikk bygget tildelt prisen Betongtavlen.

Oslo havnelager 1930
Oslo Havnelager, foto fra ca. 1930.

Århundrets største ingeniørbragd

Betong ble brukt i stadig større grad, og spesielt på 80- og 90-tallet var Norge ledende innen innovasjon.

Verdens største flyttbare betongkonstruksjon, oljeplattformen Troll A, regnes som et av de største ingeniøroppdragene gjennom tidene, og ble av Teknisk Ukeblad kåret til «Århundrets ingeniørbragd». Troll A fikk også betongtavlen i 1995.

Plattformen er 472 meter høy og 678 000 tonn tung, og ble slept ut fra Vats til Troll-feltet utenfor Hordaland. Troll-feltet er verdens største gassfelt og Norges mest verdifulle oljefelt.

Betongplattformen er den største menneskeskapte konstruksjonen som er flyttet på jordens overflate noensinne.

Derfor brukes betong den dag i dag

Betong er et materiale med lang levetid og lave vedlikeholdskostnader. Det er også et estetisk vakkert bygningsmateriale, som stadig vekk kommer tilbake på moten.

Betong er svært fleksibelt og kan varieres i det uendelige. Det er også svært slitesterkt og brannhemmende, og egner seg i bygg som er utsatt for tunge belastninger.

Visste du at Kontrollrådet fyller 50 år i år? Les mer om betong og kontroll de siste 50 årene her.