Brutalisme - Helstøpt betongarkitektur

Brutalisme er navnet på en stilretning innen modernistisk arkitektur, hvor det fremste kjennetegnet på stilen er at byggenes fasader er av rå, ubehandlet betong.

Etter andre verdenskrig søkte de europeiske landene kostnadseffektive måter å gjenoppbygge sine byer på, samtidig som arkitekter begynte å favorisere en mer rå og urban byggestil. Etter at sveitseren Charles-Edouard Jeanneret, bedre kjent som Le Corbusier, bygget det modernistiske Unitè dhabitation, boenhet på norsk, i Marseille, fikk det som senere ble kalt brutalismen et fotfeste i Europa.

Rå, ubehandlet betong

Brutalistiske bygg kjennetegnes av at de består av rå, ubehandlet betong og enkle geometriske former. Deler av bygget er ofte eksponert og man kan av og til se spor fra støpeformene betongen har vært i. Bygg fra brutalismen er ofte store, og flere av dem har blitt beskrevet som festningsaktige.

Brutalismen kom som mest til uttrykk i offentlige bygg, undervisningsinstitusjoner og offentlige boligprosjekter. Stilarten har vekket både avsky og beundring fra ulike hold. Prince Charles av Wales skal ha kalt byggene for «hauger av betong» og skal ha uttalt at «da tyske Luftwaffe bombet England etterlot de i hvert fall ikke noe mer støtende enn steinhauger».

Mange har dog uttrykt beundring for brutalismen, og i dag fredes en rekke brutalistiske bygg over hele Europa. Der noen mener at den rå betongen gir et kaldt og totalitært uttrykk, mener andre at kreativiteten har vært stor innenfor brutalismens rammer og at stilen representerer et Europa som reiser seg fra asken og opp til velstand.

Det brutale Norge

Brutalismen fikk innpass i Norge fra slutten av 50-tallet og frem til 70-tallet. I dag blir mange av byggene omtalt som typisk «østblokk-arkitektur», men det er også mange som mener at byggene bør vernes om i dagens bybilde av glass og stål.

Høyblokka og Y-blokka i regjeringskvartalet er noen av de mest kjente brutalistiske byggene i Norge. Debatten rundt rivingen av Y-blokka viser at mange har forkjærlighet til uttrykket og historien bak brutalistiske bygg. Bergen Rådhus er et annet kjent eksempel på brutalismen her til lands, med sine ruvende 51 høydemeter og 14 etasjer preget av arkitekt Erling Viksjøs naturbetong.

En mykere fremtid?

I Norge har mange brutalistiske bygg vært offentlige, med noen boligblokker som unntak. I andre land i Europa, særlig Frankrike og Storbritannia, har enorme brutalistiske boligkomplekser bygget av staten vært vanlig. Mange av disse store betongbyggene står for fall, og rives i England etter at de ikke har tilfredsstilt den utopiske drømmen om gode levevilkår for alle.

Her til lands skaper brutalismen fortsatt diskusjoner, og noen mener at betongbyggene er monstre som må fordrives, mens andre peker på kulturarven og den arkitektoniske variasjonen i tid de representerer. Det er også mange som protesterer mot dagens «glass- og stålarkitektur», og den kommer sikkert til å gi lignende debatter om riving eller bevaring framover. Går vi en mykere fremtid i vente? Den som lever får se.

Les mer om de første norske byggene i armert betong.