Hva menes med klimavennlig betongteknologi?

De siste årene har vi sett et økt fokus på å velge klimavennlige og bærekraftige løsninger når man skal bygge nytt. Noen utbyggere bruker uttrykket klimavennlig betongteknologi, men hva betyr det egentlig?

Kontinuerlig arbeid med miljøvennlig betongteknologi

Betong er en viktig del av den sosiale og økonomiske velstandsutviklingen, og produseres i enorme mengder verden over. Det betyr også at bransjen har et stort ansvar med å redusere utslippene. Dette ansvaret tas heldigvis på alvor og det er mange som jobber kontinuerlig med å finne effektive og gode løsninger for å fase ut tradisjonell betongteknologi, og finne nye og bærekraftige løsninger for industrien.

Målet med miljøvennlig betongteknologi er å kunne produsere betong med lavere CO2-utslipp, mindre energiforbruk og med gjenbruk av restavfall fra andre typer industri. Dermed unngår man å måtte hente ut nye naturressurser for å kunne produsere mer betong.

Fokus på forskning og utvikling

Det er heldigvis et stort mulighets- og handlingsrom for å forbedre og finne løsninger med lavere utslipp og bedre bruk av ressurser for produksjon av betong. Det er også mange forskere i både inn- og utland som jobber med denne problemstillingen. Bransjen har også samlet seg når det kommer til bruk av miljødeklarasjoner som verktøy for å dokumentere, systematisere og formidle miljøvennlig og bærekraftig bruk av betong.

For tiden er det flere reelle løsninger innen miljøvennlig betongteknologi som utforskes. Geopolymerbetong, aluminiumsarmert betong, gjenbruk og nye metoder for sementproduksjon er bare noen av forslagene som er godt i gang med å bli implementert på byggeplasser verden over.

Les mer om aluminiumsarmert betong i artikkelen En vill idè kan bli til miljøvennlig betong på forskning.no

Nye metoder for sementproduksjon

Sementproduksjon er på tredjeplass når det kommer til klimagassutslipp på verdensbasis, kun slått av transport og energiproduksjon. Grunnen til det er ganske enkel det er fordi vi bruker enorme mengder betong verden over, og sement er bindemiddelet som sørger for betongens veldig praktiske egenskaper. Betong er et utrolig fleksibelt og anvendelig materiale, og dersom vi klarer å skape en miljøvennlig sement- og betongproduksjon, så har vi mulighet til å produsere bærekraftige nybygg med gode egenskaper, og som vil vare i mange år framover.

Hovedgrunnen til de store utslippene er at konvensjonell sement lages av kalkstein som deretter forbrennes i store roterende ovner. Dette setter i gang en kjemisk prosess som kalles kalsinering, hvor CO2 brennes bort fra kalksteinene. Det som blir igjen kalles klinker, og brukes til å produsere betong. Det meste av utslippene skjer fra kalsineringsprosessen, resten fra oppvarmingsovnene og transport. En måte det er mulig å redusere CO2-utslipp på er derfor å erstatte klinkeren med andre materialer, blant annet ved gjenbruk av rester fra annen industri. Dette kan være slagg, kalksteinpulver, flyveaske og silikastøv, for å nevne noe. Noen materialer trenger også lavere varme for å behandles, noe som vil redusere energiforbruket ytterligere.

Les mer: «Hvorfor bruker vi kalk i bygningsmaterialer?»

Det er også fokus på økt bruk av CO2-nøytrale brennstoff i klinkerproduksjonen, og å redusere bruken av klinker gjennom erstatningsmaterialer i ferdig sement. I tillegg pågår det flere prosjekter på CO2-fangst i sementindustrien.

Les mer: «Karbonfangstanlegg i Brevik»

Gjenbruk av restbetong

Gjenbruk av betong er et steg i riktig retning for en mer bærekraftig byggevirksomhet og for industrien. Dette betyr at man slipper å hente ut ressurser fra naturen, og kan bruke rester av betong fra rivningsarbeid og rehabiliteringsprosjekter til produksjon av ny betong, som fyllmasse til for eksempel grøfter eller som forsterkningslag ved anleggsarbeider, såfremt disse er fri for miljøgifter.

Les mer: «Nå er det enklere å gjenbruke betong»

BREEAM-NOR-sertifisering for nybygg og rehabiliteringer

BREEAM-NOR er den mest brukte miljøsertifiseringen for bygg i Norge. Sertifiseringen er den norske tilpasningen av BREEAM, som forvaltes av Building Research Establishment (BRE) i Storbritannia.

Sertifiseringen tar for seg de viktigste aspektene ved bærekraft og deler ut poeng etter hvor mange hensyn som er tatt. Deretter sertifiseres bygget på på fem nivåer: pass, good, very good, excellent og outstanding og for hvert nivå øker bærekraftsnivået på bygget. Sertifiseringen dekker ni ulike kategorier, hvor hver kategori har ulike emner med kriterier som kan utføres for å redusere byggets miljøpåvirkning. Bygget får flere poeng og høyere sertifiseringsnivå ut fra hvor mange tiltak som utføres. Kategoriene som BREEAM-NOR dekker er: