Norsk bergverk og bergindustri

Vi omgir oss med mineraler og bergarter hver eneste dag. I Norge er bergverk en primærnæring og norsk bergindustrihistorie utgjør en stor del av vår generelle industrihistorie. Med bergverk menes industrien for utvinning av malmer, mineraler og bergarter. Fra gammelt av har det vært de metalliske malmene som har vært viktigst for norsk bergindustri. De siste tiårene har imidlertid også industrimineraler, naturstein, pukk, sand og grus hatt stor betydning for norsk økonomi.

Første ordinære gruvedrift på 1500-tallet

Selv om de første sporene av metallutvinning i Norge går helt tilbake til Middelalderen, var det tidlig på 1500-tallet at den første ordinære og organiserte gruvedriften fant sted. Dette skjedde ved Gullnes Kobberverk i Telemark. Bergverksdriften var ressurskrevende, både i form av arbeidsmetoder og kapital. Det var derfor kongen eller rikfolk som satte i gang bergverkene og hadde kontroll på driften.

Massivt løft for norsk bergindustri på 1600-tallet

På 1600-tallet fortsatte kobberforekomstene, og det ble etablert flere betydningsfulle kobberverk i Norge. I 1622 ble den første norske masovnen tatt i bruk, noe som åpnet for utstrakt jernverksdrift flere steder i landet.

I 1623 ble det funnet sølv i Sandsvær. Dette ga norsk bergindustri et massivt løft, og flere sølvverk ble etablert. Bergstaden Konningsberg (dagens Kongsberg) ble senter for ekspertise på gruvedrift i Danmark-Norge.

Det var også på 1600-tallet at vi begynte å eksportere stein, i hovedsak gneis og granitt, hentet fra områdene rundt norske fjorder. Kvaliteten på norsk stein gjorde den svært ettertraktet, og dette var et råstoff som fantes i store mengder.

Norsk bergindustri fortsetter å vokse

På 1700-tallet var bergindustrien godt etablert i Norge og bergverkene var hjørnesteinsbedrifter for den norske økonomien. Samtidig fortsatte den å utvikle seg. Det ble brutt ut alunskifer ved Alunverket på Ekeberg i Oslo og tatt ut marmor i Lier. Norsk marmor ble blant annet benyttet ved byggingen av marmorkirken i København. Mot slutten av 1700-tallet ble Blaafarveværket etablert, og også på Ringerike ble gruvedriften utvidet til å også omfatte produksjon av kobolt.

Norges første betongkonstruksjon, Farrisdammen i Larvik, ble bygget i 1767. Vil du vite mer om betongens historie kan du lese vår artikkel om dette her.

Norske bergarter til byutvikling i Norge og Europa

Både her i landet og utenfor våre landegrenser har norske bergarter vært viktige for byutvikling. Etter bybrannen i Hamburg i 1842 ble norsk nordmarkitt brukt til å bygge opp broer, trapper og bygningssokler. Også iddefjordgranitt ble mye brukt til brolegging og gateanlegg mot slutten av 1800-tallet.

I dag, mer enn 100 år senere, utgjør naturstein fremdeles en betydelig del av inntektene fra norsk bergindustri. Larvikitt eksporteres for flere hundretalls millioner hvert år, og i 2008 ble den kåret til Norges nasjonalbergart. Her i Norge dekker larvikitt blant annet fasaden på Universitetsbiblioteket i Oslo, mens den også pryder FN-bygningen i New York, Harrods i London og Burj al Arab i Dubai.

Norsk bergindustri i nyere tid

Som nevnt innledningsvis har vi de siste tiårene sett et skifte mot at byggeråstoff har blitt den delen av norsk bergindustri med størst betydning for oss økonomisk. I 2018 ble det omsatt byggeråstoff for nærmere 700 millioner kroner, hvilket utgjør mer enn 60 % av omsetningen til mineralnæringen. I hovedsak omsettes norsk byggeråstoff på innenlandsmarkedet, mens omtrent 25 % av omsetningen kommer fra eksport. Med den globale befolkningsveksten er det nærliggende å tro at byggeråstoff og industrimineraler vil være viktig for norsk økonomi også fremover.

Et viktig fokusområde for norsk bergindustri i dag er å gjøre næringen mer bærekraftig. Ressursutnyttelse, bruk av overskuddsmasser og mer lokal utnyttelse er blant utfordringene det jobbes dedikert med å finne gode løsninger på.