Ulike typer betong

Betong er svært utbredt som byggemateriale, både i fasader, fundamentering og bæresystem. I praksis består alle norske bygg av betong i større eller mindre grad.

Betong kan fremstilles av en rekke ulike resepter som tilpasses krav til styrke, bestandighet, anvendelsesområde, miljø og ønske om formbarhet. I denne artikkelen forteller vi deg om noen av de ulike typene betong.

Trenger du en oppfriskning på betongbegrepene? Se vårt «Betong leksikon» her.

En rekke ulike typer betong

Betong består av vann, sement, tilslag og tilsetninger. Tilslag er et samleord for sand, pukk og stein. Avhengig av resept, får vi en rekke ulike typer betong:

Normalbetong

Normalbetong er betong med en tetthet på mellom 2000 kg/m³ og 2600 kg/m³. Dette er den vanligste typen betong, og den de fleste kjenner til. Den selges både til private og profesjonelle, og kan brukes til alt fra hobbyprosjekter, gulv, og støttemurer til broer og tunneler.

Tungbetong

Tungbetong har en tetthet på over 2600 kg/m³. Det lages ved å bruke tungt tilslag som barytt og magnetitt, og tettheten kan bli opptil 5600 kg/m³, som er det dobbelte av normalbetong. Tungbetong brukes sjeldent, men bruksområder kan være ballast på skip og motvekt på kraner.

Undervannsbetong

Undervannsbetong brukes når det skal støpes i eller under vann. Den tilsettes spesielle tilsetningsstoffer for å hindre at sementmørtelen vaskes vekk.

Sprøytebetong

Sprøytebetong er betong som sprøytes på en overflate ved hjelp av trykkluft. Den brukes vanligvis på gammel herdet betong eller på fjell som fjellsikring. I munnstykket på sprøyten tilsettes akselerator for at betongen skal stivne raskt. Man kan både tørr- og våtsprøyte. Forskjellen er at når man tørrsprøyter blir de tørre stoffene, sement og tilslag, tilsatt vann i munnstykket på sprøyten. Når man benytter våtsprøyting er betongen ferdigblandet.

Armert betong

Armert betong får man når man legger inn stenger av stål i forskalingen. Dette gjør at betongen tåler strekkrefter. Under armert betong finner vi tre ulike typer armering:

  • Slakkarmering: Kamstål, armeringsnett og gitterdragerestål som støpes inn i betongkonstruksjoner slik de er.
  • Spennarmering: Stenger, tråd eller tau som strekkes og spennes opp enten før eller etter at de er plassert i betongen.
  • Fiberarmering: Tråd- eller stangformede armeringsfibre som blandes inn i betongen.

Skumbetong

Skumbetong har en tetthet på mellom 300 og 2100 kg/m³ og har en lettflytende konsistens. Skumbetong lages av sementpasta og et fint tilslag som er tilført luftporer i form av skum. Den skal bestå av minst 20 % luftvolum, og kalles også porebetong og porøsbetong. Skumbetong ble patentert som et isolasjonsmateriale i 1923, og brukes i dag også som avrettingsmasse, stabilisering av veiunderlag, takisolering og til blokker og paneler som kledning.

Selvkomprimerende betong

Selvkomprimerende betong forkortes oftest med SKB. Det er en betong med svært gode flyteegenskaper, og er tilsatt superplastiserende tilsetningsstoffer. At den har gode flyteegenskaper betyr at den flyter lettere ut, og fyller formen bedre enn vanlig betong. Dette letter for støpearbeidet.

Jordfuktig betong

Jordfuktig betong er ikke godkjent som konstruksjonsbetong etter norske standarder, men brukes ofte av privatpersoner til blant annet til setting av kantstein og takstøp. Den er så tørr at den ikke flyter, som gjør at du kan banke inn kantsteinene som du ønsker. I gamle dager blandet man de tørre elementene i betongen, og lot regnet gjøre resten av jobben

Vil du lese mer om betong?