Modernistisk arkitektur og dens byggematerialer

Modernistisk arkitektur og dens byggematerialer

Den modernistiske arkitekturen oppstod på 1920-tallet og fikk sitt gjennomslag i Norge utover 30-tallet. På mange måter var modernismen en reaksjon på historismen som preget 1800-tallet, med sine detaljer og utsmykninger. Samtidig reflekterer den et behov for å bygge mye og raskt for å dekke etterspørselen i boligmarkedet og heve levestandarden i byene.

Modernismens stilarter

Innen arkitektur kjennetegnes modernismen av minimalisme, rene linjer og store flater. Løsninger ble utarbeidet på bakgrunn av behovene bygningene skulle dekke, heller enn å fremstå som kunstneriske og overdådige. Dette var noe nytt innenfor arkitekturen, og selv i dag møter denne typen arkitektur både applaus og kritikk.

Modernismen kan deles inn i forskjellige epoker og stilarter. Noen av disse er:

Les også: Art Deco moderne men ikke modernistisk

Funksjonalisme den dominerende stilretningen innen modernismen

Av alle stilarter som regnes inn under modernismen, er ingen mer dominerende enn funksjonalismen. Funksjonalismens navn bunner i sammenhengen mellom form og funksjon som var utgangspunktet for arkitekturen i perioden. De første «funkishusene» så vi for første gang i Sverige rundt 1930, men de bygges i stort omfang den dag i dag.

Funksjonalistiske konstruksjoner bygges etter helt konkrete punkter. Byggematerialer som armert betong, stål og glass er avgjørende for å oppnå tilstrekkelig rene linjer og skarpe snitt.

Nye bygningstyper ga spennende løsninger

På 1900-tallet oppstod det også behov for helt nye bygningstyper, for eksempel flyplasser og moderne idrettsanlegg. Det spennende med dette var at det ikke fantes noen tradisjoner å forholde seg til. Arkitektene stod dermed fritt til å utfolde seg og leke seg med tidens nyvinninger innen byggematerialer.

Byggematerialer i modernistisk arkitektur

Ønsket om å skape noe praktisk og minimalistisk førte til at betong, stål og glass var de mest brukte materialene i den modernistiske arkitekturen. En rekke arkitekter var ivrige etter å utforske potensialet som lå i det forholdsvis nye materialet armert betong. Stål er både sterkt og varig, og utfyller en funksjon både strukturelt og estetisk. Glass var fremtredende som fasadekledning, og ble valgt fordi det ga mye lys og transparens, men samtidig beskyttet mot kjølig klima.

Andre materialer vi ser mye av i modernistisk arkitektur er murstein, aluminium, naturstein, treverk og flis.

Modernistisk byggestil i det 21. århundre

100 år etter at de første modernistiske bygningene så dagens lys, står denne retningen innen arkitektur fremdeles like støtt. Samtidig har vel aldri diskusjonen rundt den modernistiske byggestilen vært mer aktiv, og kritiske stemmer tar til orde for at modernismen nærmest har et monopol når det kommer til samtidsarkitektur.

Den Norske Opera og Ballett, Deichman Bjørvika og det nye Munch-museet, «Lambda», er eksempler på nyreiste og betydningsfulle bygg i modernistisk byggestil. Og selv om det finnes kritikere er nok tilhengerne enda flere slik at vi med relativt stor sikkerhet kan si at det vil reises modernistiske bygg i Norge også i årene som kommer.

Les mer om modernistiske bygg og andre bygg i betong her: