Sement betongens far
Sement er en finmalt blanding materialer som sammen med vann blir til det vi kjenner som betong. I denne artikkelen forteller vi deg om sementens opprinnelse, hva det er, og hvordan det brukes i Norge og resten av verden.
Alt som henger sammen må ha et bindemiddel
Ordet sement betegner i vid forstand et materiale som fester seg til andre materialer det kommer i kontakt med. Når vi snakker om sement, dreier det seg som regel om det som sammen med vann og andre tilsetningsstoffer danner betong eller mørtel til muring. I motsetning til andre bindemidler herdes sement uten tilførsel av karbondioksid fra lufta. Det er derfor betong blir hardt selv under vann.
Her kan du lese om forskjellen på sement og betong.
Caementum - sement i det gamle Romerriket
De gamle romerne fremstilte sement ved å blande vulkanske jordarter og aske med lesket kalk. Etter Romerrikets fall forsvant bruken av sement i Europa, og med unntak av enklere varianter så kom den ikke tilbake før på 1800-tallet. Da gjorde portlandsementen sitt inntog, og bortsett fra et lite sidesprang med Rosendale sementen i USA, er det fortsatt denne typen sement vi bruker i dag.
Les om portlandsementens historie her.
Slik produseres sement
En sementfabrikk vil vanligvis ligge rett ved en kilde til kalk, da dette er hovedråvaren for produksjon av moderne sement. Kalkstein hentes alltid fra et dagbrudd, med et eneste unntak i hele verden; Norcem Brevik i Norge. I Brevik henter man kalkstein både fra en underjordisk gruve og et dagbrudd.
I tillegg til kalkstein med høy andel kalsiumkarbonat trenger man andre mineraler som silisium, jern og aluminium for å fremstille sement. Alt dette finpulveriseres til et råmel, som siden brennes til begynnende smelting i store roterende ovner av stål. Gjennom denne prosessen danner det seg klumper som kalles for klinker. Klinkeren kjøles raskt ned og lagres i siloer.
Klinker er råvaren som brukes i neste steg av sementproduksjonen. Den males til fint pulver i roterende sementmøller, hvor man bruker stålkuler for å knuse de små klinkerstenene. Helklinker selges ofte til områder hvor man ikke har lokal forekomst av god kalk, slik at det kan produseres sement av den.
Sement i Norge og verden
I Norge finnes det i dag bare en sementprodusent. Norcem har fabrikker i Kjøpsvik og Brevik, og er en sammenslåing av tidligere sementfabrikker i Slemmestad, Brevik og Kjøpsvik. Det meste av sementen som produseres her går til det norske markedet, mens noe eksporteres til Russland, Danmark og Island.
Den første norske sementproduksjonen fant sted på Nordre Langøen innerst i Oslofjorden i 1841, og nesten samtidig ved Bagaas Brug ved Akerselva. Disse to fabrikkene klarte ikke å produsere sement av like god kvalitet som den importerte sementen, og måtte legge ned etter bare 20 år.
På verdensbasis er det de tre mest folkerike landene som også er de tre mest sementproduserende landene. I tur og orden; Kina, India og USA. I 2002 produserte de til sammen 924 millioner tonn sement av en samlet verdensproduksjon på 1800 millioner tonn.
Sement et bindemiddel for tiden
De gamle romernes betongbyggverk står fortsatt, årtusener etter at flittige hender førte dem opp. I dag er betong verdens mest brukte materiale, og følgelig sement verdens mest brukte bindemiddel. Ved å skape byggverk som blir stående i årtusener kan man si at sement ikke bare er et bindemiddel for betong, men også noe som binder generasjonene sammen over tid. Både sement og betong er her for å bli!
