Er betong miljøvennlig?

Det korte svaret her er nei, og det lange svaret er ja – det er mulig. Betong består av sement og vann, og det er sementproduksjonen som utgjør den største utgiften for miljøet. Samtidig har betong noen unike egenskaper som gir mange muligheter for bærekraftig bruk og produksjon.

Vi må snakke om sement 

Sement er en finmalt blanding av materialer, og er i bred forstand ment å være et kraftig bindemiddel. En av hovedingrediensene i sement er kalkstein, som i mye av dagens produksjon blandes med for eksempel kvarts og skifer. Dette knuses og varmes i roterende ovner på 1450 grader, og omdannes til klinker.

Sementproduksjon alene er dessverre på tredjeplass i verden når det kommer til Co2-utslipp, etter energiproduksjon og transport. Grunnen til dette er rett og slett at det brukes enormt med betong over hele verden, og sement produseres deretter.

Nå er det heldigvis mye fokus på nye og mer bærekraftige løsninger for sementproduksjon. Med fokus nye materialer og gjenbruk, og å få ned energiforbruket og bruken av konvensjonelle klinker ønsker bransjen å forbedre produksjonen av betong.

Vil du vite mer om sement? Her kan du lese Portlandssementens historie og «Sement – betongens far».

En forutsetning for et moderne samfunn

Betong består av en blanding av vann, stein, sand og sement. Betong som byggemateriale er en forutsetning for et moderne, velfungerende og bærekraftig samfunn. I tillegg til å danne fundamentet for de fleste bygg, så sikrer betong også flere infrastrukturer som vi er helt avhengig av for et velfungerende samfunn. Alt fra vannforsyning, avløp og renseanlegg, til veier, tunneler og kraftverk. Det er et holdbart, fleksibelt og sterkt byggemateriale som kan herde under vann, og sannelig har det ikke noen gode energibesparende og miljøvennlige kvaliteter også!

Betong lagrer CO2

Produksjon av sement skaper CO2-utslipp. En ferdig betongvegg derimot, tar opp CO2. Dette skjer på grunn av en prosess som kalles karbonatisering. I en betongvegg finnes det nemlig små lommer med vann. Disse sørger for at CO2 trekker inn i veggen og blandes i vannet. Kalsiumoksidet i veggene (fra kalkstein i sementen) reagerer med CO2 og vann, og kalsiumoksidet tar opp CO2.

Les artikkelen: «Kan vi bruke betong med god klimasamvittighet?» på forskning.no

Betong har også noen kvaliteter som gjør den til et energibesparende byggemateriale. Betongen vil nemlig lagre på varmen når det er kaldt, og kjøle ned en bolig når det er varmt. I tillegg varer betonghusene lenge og krever lite vedlikehold. Det er også mulig å gjenbruke betong, som betyr at man slipper å ta ut naturmaterialer for å bygge nytt.

Les mer: «Nå er det enklere å gjenbruke betong»

Fokus på nye løsninger for betongproduksjonen

Betongens gode egenskaper er også grunnen til et høyt utslipp av klimagasser. Det brukes i et så enormt høyt volum at selve produksjonen ikke er bærekraftig, slik den er og har vært. Vi bruker allerede enorme ressurser for å redusere utslipp for både energiproduksjon og transport, og heldigvis har det samme fokuset kommet til betongproduksjon. Det er mange forskere innen flere områder som jobber for å finne nye løsninger, med mål om å gjøre betongproduksjonen helt klimanøytral over tid.

Blant annet jobbes det med å finne andre typer sement enn den tradisjonelle, som bruker mindre energi og CO2 ved produksjon. Dette kan være blandingssementer med mindre klinker, eller å erstatte sement med reaktive mineralske tilsetninger. Andre muligheter er å bygge magrere betong ved hjelp av plastiserende tilsetninger. Dette betyr mindre bruk av sement i konstruksjoner.

Les mer: «Karbonfangstanlegg i Brevik»

BREEAM-NOR – Norsk miljøsertifisering for bygg

BREEAM-NOR er Norges mest brukte miljøsertifisering for nybygg og større rehabiliteringer, og et verktøy for å bygge og dokumentere bygg med fokus på miljø og bærekraft. Manualen og sertifiseringen har som formål å gjenspeile den beste praksisen for utbyggere i Norge, og være en pådriver for nytenking når man bygger for miljø og økt bærekraft. Alle nasjonale tilpasninger i manualen er godt gjennomarbeidet, og utviklingsprosessen skal sikre bred forankring og engasjement.

Manualen som vi bruker i dag ble utarbeidet i 2016, og har siden den gang gjennomgått to revisjoner. Nå jobbes det med en ny manual på grunnlag av ny kunnskap, lovendringer og utviklingen på markedet, og bygger på den internasjonale BREEAM New Construction Manual. Den nye manualen vil også inneholde nye aspekter med ytre miljø, sosiale forhold og økonomi.

De fleste som bygger nytt ønsker å ha fokus på miljø og bærekraft. Ved å bygge etter  BREEAM-NOR viser utbygger at prosjektet er fremtidsrettet og tar hensyn til samfunnets verdier.

Vil du lese flere artikler fra Kontrollrådet?